Etter dette har Kyrre blitt agility hund, vi har også vært på et par utstillinger uten noe topp resultat. Men han er jo uansett super gutten til mamma. I agility går det langt bedre enn i utstillingsringen.

Linda     

Vår andre hund var en schæfer, Bonny. Hun husker jeg heller ikke så veldig mye av men hun var langt snillere enn Frisko. Jeg pleide i hvert fall å gå tur med henne. Hvis jeg møtte en annen hun pleide jeg å løpe bort til nærmeste lyktestolpe og snurre båndet rundt den eller så klarte jeg ikke å holde henne. Hun hadde dessverre HD og ble bare 5 år.

Så fikk vi en Vestgøtaspets, Cito. Han husker jeg godt. Han hadde vi i 13 år og det var med ham jeg oppdaget agility for første gang. Mamma og pappa var med i en hundeklubb hvor de hadde en bane og det syntes jeg var kjempe morsomt. Bare synd han ikke syntes det var like morsomt. Av en eller annen merkelig grunn så er alle hunden våre glade i å være med å fiske og det syntes Cito var kjempe morsomt.

Hund har altså fulgt meg opp gjennom hele livet og det har hester også. Ikke så langt fra der jeg vokste opp i Mjøndalen er stallen. Der har jeg flydd ned dørene siden jeg var ca 6 år og fikk lov til å gå ut på egen hånd. Stakkars Lellan måtte vel bli lei av hun som satt på utsiden og ropte "kan jeg få komme inn i stallen".

Det var Lellan og hennes mann som introduserte meg for araberhester. Etter det så er det kun araberhester som teller for meg. Det var også Tore som hjalp meg å få den første jobben min i Spania med araberhest. Noen vil kanskje si at det var de som "ødela" meg. Har du lyst til å lese litt mer om mine opplevelser med araberhest så har araberhesten fått en egen side på hjemmesiden min. Så da kan du ta en titt der.

Terje